Torsdag 6. september satte vi i gang. Tre positive herrer – Knut Kristiansen, Ragnar Nilsen og Knut-Arne Ekern – tok ansvaret for høstens kafédager. Annenhver torsdag gjennom hele høsten har fyret vært åpent mellom klokka 12 og 14 for alle som hadde lyst på en prat, en kaffekopp og en vaffelplate (eller to).
Siden vi i venneforeningen på et vis er inhabile i å mene noe stort om dette (vi er tros alt arrangører), mener vi å ha dekning for å si at dette har vært et fint tiltak. Det er selvfølgelig ikke 100 personer som møter opp (og godt er det), men mellom 12 og 25 har funnet veien til fyret disse dagene. Og de fleste kommer igjen og igjen.
Knut-Arne har hatt små innlegg noen torsdager hvor han har plukket ned et fotografi fra stueveggen på fyret og fortalt om hendelsen bildet er fra. Vi har hørt om Kong Sigurd (som forliste og tok med seg tonnevis av kopper i dypet) og om Farmanden som på dramatisk vis forliste rett nord for fyret og hvor bare to overlevde (av ni). Og selvfølgelig har han snakket om Donau. Knut Kristiansen fortalte engasjert om sin sommer som førstereisgutt på Fred. Olsens Blenheim sommeren 1967 – og sist, men ikke minst, fortalte Fred Nederhoed om Hans møte med Henne. Det var kort sagt fortellingen om hvordan han møtte sin Eva. For de som var til stede og hørte på Fred, kan man være enig om at svært få kan slå den historien.